Tjenerens vei

Hvis du kjøper en hebraisk tjener, skal han tjene deg i seks år. Men i det sjuende året skal han gå fri, uten å betale noe. Kommer han alene, skal han gå fri alene; men har han en kone når han kommer, skal hun gå med ham. Har hans herre gitt ham en kone, og hun har født ham sønner eller døtre, skal kvinnen og barna hennes tilhøre hennes herre, og bare mannen skal gå fri. Men hvis tjeneren erklærer: «Jeg elsker min herre og min kone og barna mine, og jeg vil ikke gå fri,» da skal hans herre føre ham fram for dommerne. Han skal føre ham til døren eller dørkarmen og stikke hull i øret hans med en syl. Da skal han være hans tjener for livet. (2 Mosebok 21:2-6)

Han visste hva frihet betydde. Det betydde at det bare var én vei i alle ting, og det var Farens vei, Hans Mester. Det kunne ikke være noen avvik; ingen skygge av vending om Han skulle fullføre oppgaven som lå foran Ham. Alt var fullkomment; alt var nøyaktig, ord for ord, bud på bud.

Ved å foretrekke sin brud og sine barn, visste Han at Han måtte betale en høy pris. Da Han igjen betraktet loven om den hebraiske tjeneren, kunne det ikke være noen tvil om hva Hans befalinger var. En tjener følger jo tross alt ordre.

Det var aksepten av oppgaven som lå foran Ham, lenge før Getsemane, da svetten som fløt som blod begynte. Det begynte først da offeret ble overveid, da Han erklærte: «Jeg elsker Min Mester, Min brud, våre barn. Det er derfor Jeg kom. Min skikkelse eksisterte lenge før menneskets skapelse; men nå har Jeg valgt å bli, å bli en tjener for livet. Jeg vil ikke lenger være som vinden, men 'ta på Meg en tjeners skikkelse, og komme i menneskers likhet. Og da Han i sin fremtreden var funnet som et menneske' (Filipperne 2:7-8). Å ta på Meg et menneskes skikkelse, det var da Min gjennomboring begynte.

Da jeg først ble gjennomboret

Én som skulle gjennombores slik loven foreskrev,
Hans Mester velbehaget til det uendelige,
i et øyeblikk ble gjenløsningens beger oppfylt,
alt som skulle til … «Overgi Guddommen.»

Ja, Jeg er Han som tok på Seg deres skikkelse,
det sanne offeret som må aktes på.
Jeg hadde aldri før disse hendene eller disse føttene,
disse lemmene hadde Jeg rett og slett ikke trengt.

Hvordan kan du drepe Ham som alltid har eksistert?
Det er troens mysterium vi innrømmer.
Tanken på denne Guddommeliges død,
du kan like gjerne be vinden om å blø.

La deg ikke lure av forskrudd menneskelig tenkning,
at Mitt håp var at dette begeret skulle tas bort,
det var for gleden som lå foran Meg, at Jeg tok imot deres pæl;
men med det ble hele evigheten rystet.

For resten av Mine dager vil Jeg være som dere,
dybden av dette Mitt offer,
noe nytt å omfavne, selv for Meg,
men for dere vil Jeg fortsatt være guddommelig.