Verdig Meg

«Tro ikke at Jeg er kommet for å bringe fred på jorden. Jeg er ikke kommet for å bringe fred, men et sverd. For Jeg er kommet for å 'sette en mann opp mot sin far, en datter mot sin mor, og en svigerdatter mot sin svigermor'; og 'en manns fiender skal være hans eget husfolk.' Den som elsker far eller mor mer enn Meg, er ikke verdig Meg. Og den som elsker sønn eller datter mer enn Meg, er ikke verdig Meg. Og den som ikke tar sin torturpæl og følger etter Meg, er ikke verdig Meg. Den som finner sitt liv, skal miste det, og den som mister sitt liv for Min skyld, skal finne det.» (Matteus 10:34-39)

Hvorfor legger Mine barn så ofte bare vekt på de skriftstedene som synes å si at Min nåde er for alle? Hvorfor velger dere å overse virkeligheten om at Min torturpæl er streken i sanden mellom dem som er Mine, og dem som ikke er verdige Meg? Hvorfor insisterer dere på å påtvinge andre deres eget ønske i stedet for Min vilje for dem? Krever det ikke tap av ditt eget liv for å finne det livet Jeg har for deg?

Hvorfor fortsetter dere å resonnere og håpe at Jeg noen gang skulle gjøre noe annet enn det Jeg har sagt Jeg vil gjøre? Skal Jeg forandre Mine egne ord (Malaki 3:6); er Jeg dobbeltsinnet på noen måte (4 Mosebok 23:19)? Den Jeg sier er verdig, er det; og den Jeg erklærer er vanærende, er det! Så hva med den som ikke tar opp sin torturpæl og mister sitt eget liv for Meg?

Du skjønner, mitt barn, Jeg er ikke opptatt, slik du er, av at alle mennesker skal ha fred med Meg. Jeg forblir i fred uansett hva andre måtte tenke. Men Jeg må insistere på at du slutter å begrense Mine ord til bare dem som får deg til å føle deg vel, dem som passer pent inn i din komfortsone.

Det er summen av Mitt ord som er sannhet, elskede (Johannes 17:17). Min fred etterlater Jeg Mine barn (Johannes 14:27); Mitt sverd forbeholder Jeg Mine motstandere (Salmene 37:14-15).

Jeg vil ikke bære over med den hovmodige sjel,
som forandrer Mitt hellige Ord.
Å legge til eller ta bort (5 Mos. 12:32),
er høyden av det absurde.

Deres krus, og armbånd, og bilstickere,
til massene selger dere Meg.
Likevel kommer ingen uten at Jeg kaller (Joh. 6:44),
for dem alene var treet.

Bud på bud og linje på linje (Jes. 28:13),
Mine vers lyver aldri.
Hvis Jeg mente at «alle» skulle bli frelst,
hvordan kunne da noen fornekte (Johannes 18:9)?

Jeg vil ikke unnskylde deres ultimatum,
at Mitt Ord må passe til deres stil.
Er dere Mine sauer, skal dere høre Min røst,
det alle andre hører, er avskyelig (1 Kor. 1:18).

Jeg vet det kan virke grusomt,
hvordan kan dette noen gang være rett?
Men dere er sauene Jeg har gjenløst,
så overlat ulvene til Meg.