Enden på en sak

«Enden på en sak er bedre enn begynnelsen. Den som er tålmodig i ånden, er bedre enn den stolte i ånden.» (Forkynneren 7:8)

Er det fordi «det endelig var over» at Salomo skriver slike ting? Hva ga han uttrykk for i det pustet ut av disse ordene mens de dirret over stemmebåndene hans?

Vil du vurdere Yahwehs karakter i enhver prosess, elskede? Vil du tilskrive både gleden og smerten, både seirene og nederlagene, som hans henders verk?

Prosessen bør aldri munne ut i en innrømmelse: «Jeg trenger bare å komme meg gjennom dette.» En sunnere selvransakelse ville gi en annen slutning: «Yahweh har iscenesatt dette for å fjerne en avgud i mitt liv, for å rive ned en festning i egoet mitt.» Smerte i tankeverdenen betyr alltid døden for feilaktige tilknytninger til noe i den fysiske virkeligheten.

Og slik er konklusjonen på saken fjerningen av dødelige forbindelser til uhellige ting; det er hensikten med den overnaturlige prosessen. Og fordi hensikten er overnaturlig, vil konklusjonen ha overnaturlige resultater: «Enden på en sak er sannelig bedre enn begynnelsen! Og tålmodighet er alltid bedre enn stolthet.»

Yahweh er svært tålmodig med å fjerne stoltheten i deg som faktisk holder deg borte fra ham. Tenk deg en stor kjærlighet som aldri svikter, hans eneste måte å elske på, og tenk deg så hvordan den kjærligheten lengter etter å omslutte hele ditt vesen. Men fordi den er sann kjærlighet, har den intet annet valg enn å vente (1 Korinterne 13:4)!

Denne uransakelige, fullkomne kjærligheten, som lengter etter å omslutte deg, venter tålmodig mens alt som avviser den blir fjernet fra deg. All frykt må drives ut for å bo i fullkommen kjærlighet (1 Johannes 4:18). All stolthet viker for saktmodighet, og all skryting blir hyllet inn i ydmykhet (1 Korinterne 13:4).

Lytt nøye til konklusjonen på saken. Fordi du har fått åpenbaring om dette mønsteret, forståelse og visdom om denne prosessen, kan du delta i det overnaturlige; du kan lovprise ham og takke ham selv midt i prosessen (Salme 100:4).

«På den gode dagen, vær glad, og på den onde dagen, tenk over dette: Yahweh har gjort både den ene og den andre, slik at mennesket ikke skal kunne finne ut noe om det som kommer etter ham.» (Forkynneren 7:14)

Og selv om du ikke vet hva som ligger foran deg, trenger du ikke vente til slutten av saken for å lovprise ham; enden er ALLTID bedre enn begynnelsen!

Personlig notat: Som alltid leser jeg aldri andaktene før jeg åpner dem for å redigere. Men det som har skjedd i livet mitt de siste ukene, er nettopp denne prosessen. Jeg har faktisk tenkt akkurat dette: «Jeg trenger bare å komme meg gjennom dette.» Jeg har telt dagene til den dagen jeg ikke lenger ville være «PÅKREVD» å sitte ved datamaskinen i timevis for å skrive og redigere. «Jeg trenger bare noen dager fri,» resonnerte jeg.

Armen, hånden og håndleddet mitt har vært i sterk smerte. Jeg har måttet skifte stilling og bytte fra mus til den innebygde styreflaten og så til en ekstern plate og tilbake igjen. Det har kommet så langt at jeg på en gitt dag må veksle mellom de tre bare for å komme meg gjennom dagen, bare for å håndtere den skjærende smerten i håndleddet. «Bare noen uker til, bare noen dager til,» innrømmet jeg.

Men så talte Yahweh til meg. Han viste meg at dette var mitt «jeg», restene av egoet mitt (stoltheten) som kloret og klorte seg fast for å holde på det siste håpet om at det IKKE SKULLE MÅTTE DØ.

Jeg følte at jeg ikke lenger kunne tenke klart. Etter hundrevis av dager på rad var sinnet mitt tomt, nummen og fullt av smerte. Jeg var forvirret, sint, deprimert og umotivert. Etter hundrevis av dager der jeg var 100 % trygg på hans overnaturlige ledelse for hver andakt, hvert ord jeg redigerte, og alle skriftstedene jeg ble inspirert til å legge til, var jeg plutselig helt tom!

Likevel, hver morgen når jeg våknet for å lese dagens andakt, var det som kom fra det som virket som et tomt, nummet og umotivert sinn dagen før, fullstendig himmelsk og inspirert. Det han viste meg, var: «Ingenting av deg, Jeff. Alt av meg! Det har alltid vært meg.»

Og så, på årets 361. dag, bare fire dager før slutten, mens jeg satte meg for å redigere denne andakten, nummer 362, åpnet jeg og leste «Enden på en sak»! Alt jeg kunne si, var: «Å, Yahweh, du er trofast og sann. Du må vokse, men jeg må avta.» (Johannes 3:30)

Og enden på en sak er sannelig bedre enn begynnelsen.