Kirke og stat

Og slik får vi et glimt inn i det onde geniets sjeleliv, det ubundne ego-et, og vi lytter til hvilke renker det spinner: «Den eneste måten å virkelig knuse en nasjon av utvalgte barn på, er å skille prestene fra å styre og dømme nasjonen. Vi må løsrive menigheten fra dem som skal styre den, åndelig, moralsk og etisk. Vi må overbevise dem om at regjeringen ikke skal styres av prestene; prester har ingen plass i styresettet!»

Og slik har denne filosofien om å skille kirke og stat, en filosofi du kanskje til og med har kommet til å støtte, og kanskje ivrig hevdet som rettigheten til et «fritt folk», alltid vært ment for å håne Yahweh, og for å underkue og forslave Hans barns sinn.

Tvert imot er et teokrati, en nasjon styrt av prester, den befalte modellen for et styresett på jorden. Det ligner mest på Himmelens styresett. Setet for et rettferdig styresett ville være et sted der presten kunne avsi dommer, og deretter være trygg på at utfallet av hver dom raskt ville bli håndtert av Yahweh Selv.

Vi minnes skriftstedene om rettferdig rettspleie i «De rettferdiges veier» (#338). For rettferdighetens sak skal vende tilbake til de rettferdiges veier, og alle de oppriktige av hjertet skal følge den. (Salmene 94:15) Men den som er åndelig, bedømmer alt, men han selv blir ikke rett bedømt av noen. For «hvem har kjent Yahwehs sinn, så han kan lære Ham?» Men vi har Messias' sinn. (1 Korinterne 2:10-16)

Tiden er nær; rettferdighetens sak skal vende tilbake til de rettferdiges veier! Menneskets forsøk på å endre denne rikets orden vil alltid mislykkes av én evig grunn; Yahweh forandrer seg ikke! (Malaki 3:6)

Utenom et teokrati er en konstitusjonell republikk det beste forsøket på å etterligne Himmelens styresett. Hvis den styres godt, bruker den et uforanderlig dokument (en grunnlov) å basere og veie hver menneskelig beslutning mot. Den er ment å beskytte mot menneskets onde hjerte og ønsker, slik at de ikke fordreier det som tidligere er fastsatt som urokkelig.

Den iboende mangelen er imidlertid at grunndokumentet i utgangspunktet er fastsatt av mennesker. For det andre vil mange uunngåelig ignorere det det sier, og hevde at det ble skrevet på en annen tid for et annet folk med andre verdier og behov. Fordi det er menneskeskapt, kan det aldri måle seg med fylden av det som er standarden for et sant styresett fra Yahweh. Hans ord er ufeilbarlig og tidløst.

Den ytterste svikten inntreffer når demokratitanken invaderer republikken. Den kles ofte inn i premisset om at et fritt folk, for å være «rettferdig», trenger en stemme. Tanken om at en «offentlig tjener» skal velges av et flertall, og at denne tjeneren deretter skal representere flertallets ønsker, er oppfyllelsen av egoets mesterplan. Hensikten er å skjule at Yahweh er flertallet av Én!

Tenk deg å bo i Sodoma eller Gomorra og bli fortalt: «De fleste av oss er enige i denne utsvevelsen, så derfor er det loven, og du må rette deg etter den.» Hva med å bo i Babylon: «Alle vet at han er lederen vår, og hva han enn sier, er loven. Sier ikke skriften din at du skal adlyde dine myndigheter?»

Hvert menneske skal underordne seg de myndigheter det har over seg. For det finnes ingen myndighet uten av Den allmektige, og de som finnes, er innsatt av Den allmektige. Den som setter seg opp mot disse myndighetene, står imot det Den allmektige har bestemt, og de som gjør det, skal få sin dom. (Romerne 13:1-2)

Au! Hvordan kan du forsvare deg mot et så tydelig påbud? Krever Den høyestes ord at vi underordner oss enhver myndighet som om den var innsatt av Yahweh Selv? Yahwehs barn er blitt forført til å akseptere tanken om at også de er befalt å underordne seg, selv når de representeres av dem som ikke kjenner Ham, ja, selv dem som spesifikt innfører lover som er blasfemiske. Hvis du har forkynt og praktisert Romerne 13:1-2 på den måten, bør de følgende ordene stikke gjennom sjelen din akkurat nå.

Nøkkelen til å forstå myndighet finnes i Romerne 13:4. «For den som har makten, er Den allmektiges tjener [tjenestemann] til ditt beste. Men gjør du det som er ondt, skal du frykte, for det er ikke uten grunn han bærer sverdet. Han er Den allmektiges tjener [tjenestemenn], en hevner som fører straff over den som gjør det onde.»

Hvis du undersøker hva som menes med «det gode», vil du finne at det defineres som iboende eller egentlig godt; det som stammer fra Den høyeste og er styrket av Ham i myndighetens liv, ved tro. Hvis du gjør det samme med «tjener», vil du lære at det betyr tjenestemann og viser til at Yahweh inspirerer Sine tjenere til å utføre Hans plan for Sitt folk. Du må følge myndigheter som styrer til det gode ut fra det som stammer fra Den høyeste; som er styrket av Ham i sine liv ved tro; og som inspirerer folket til å utføre Yahwehs plan.

Omvendt har Han befalt: ikke bøy deg for annen makt («guder»); ha ingen annen makt («guder») foran Ham. Likevel, hvor raskt gjør du ikke myndigheter som ikke holder mål med Yahwehs standarder, til herrer. Og hvor raskt slutter ikke menigheten av utvalgte seg til og fremmer slik vranglære. Yahwehs folk er kalt til å være hodet og ikke halen; toppen og ikke bunnen (5 Mosebok 28:13).

Ja, sannelig, det onde geniet er svært effektivt og så listig. Ditt lys skulle stå på et fjell som et vitnesbyrd om din Fars herlighet for verden, men det er blitt gjemt under et kar (Matteus 5:14-16). Det er blitt dempet på grunn av frykt og uvitenhet. Våkn opp; dagene er få, og tiden er nær.

Husk, elskede: Yahshua kom ikke for å oppheve loven eller profetene; Han kom for å oppfylle dem (v. 17). Det faktum at kirken lærer deg noe annet, er nettopp grunnen til at den er blitt lurt til å fremme underkastelse til urettferdig myndighet. Men ta ikke feil; rettferdighetens sak skal vende tilbake til de rettferdiges veier, og det kommer snart!