Noen ganger

Noen ganger er jeg så redd, som om jeg forsvant på et øyeblikk, ville ingen savne meg.
Noen ganger holder jeg meg fast i en frynsete tråd, som om morgendagens beste er en tråd som ennå ikke er brutt.
Noen ganger virker alt som en løgn, som om jeg later som denne reisen har vært forutbestemt hele tiden.
Noen ganger sitter jeg alene i stillheten, og jeg lengter etter at stillheten skal svare tilbake til min ensomhet.
Noen ganger er jeg forvirret; hvorfor finner troen sin substans i håpet, hvis håpet ikke har noen substans?
Noen ganger er jeg sint; hvordan kan tro og håp ha noen substans hvis deres eneste bevis er usynlig?
Noen ganger virker det grusomt at jeg ble skapt med en slik skrøpelighet; jeg spør meg hvorfor kjærligheten skulle gjøre noe slikt.

Men hvem er du, et menneske, til å tale imot Den allmektige? «Kan det som er formet, si til den som formet det: ‘Hvorfor gjorde du meg slik?’» Har ikke pottemakeren makt over leiren, til av den samme klumpen å lage ett kar til ære og et annet til vanære? (Romerne 9:20-21)

Vi har lært så mye sammen som har hjulpet oss å overvinne slike tanker. Så hvorfor her; hvorfor nå? Ganske enkelt for å trøste deg. Det er for å la deg vite at du ikke skal bli motløs om slike tanker fortsatt dukker opp, selv etter alt offeret, all fremrykningen til lydighet, og all lengselen etter å bli formet i Hans bilde.

Yahshua Selv, ved slutten av hele Sin lydighetsreise, og stående fast i håpet om alt som var lovet, ropte: «Hvorfor har Du forlatt Meg?» (Matteus 27:46) Hele Hans liv var en syndfri reise, og til slutt måtte også Han oppleve tvil. Riket var i Ham, og på et øyeblikk ble det revet fra Ham. Hvorfor? Det var nødvendig at Han ble prøvet på alle måter slik vi blir, men likevel forble syndfri (Hebreerne 4:15). Det var den siste prøven for at Han skulle bli løst fra Sin egen selvvilje, og det krevde å tvile på Faderen for å fullføre den!

Etter dette, da Yahshua visste at alt nå var fullbrakt, for at Skriften skulle bli oppfylt, sa Han: «Jeg tørster!» Der sto det et kar fullt av vineddik; og de fylte en svamp med vineddik, satte den på en isopstilk og førte den til munnen Hans. Da Yahshua hadde fått vineddiken, sa Han: «Det er fullbrakt!» Og Han bøyde hodet og oppgav ånden. (Johannes 19:28-30) Han måtte motta vineddiken fra ditt kar inn i Sitt kar.

Husk, elskede, en tjener er ikke større enn sin herre; det som var nødvendig for Ham, er også for deg (Johannes 15:20). Ikke bli motløs om du noen ganger får vineddik; din oppstandelse er nær. Ikke gi etter. Ikke vik tilbake. Snart skal du være i herlighet.