Født

«Du er min sønn, jeg har født deg i dag.» (Salmene 2:7) Når vi stiger opp til fjelltoppen (den forhøyede bevisstheten) og forvandles (overskrider dette kjødets liv), blir så mange av de gamle veiene helt nye, forstørret og opplyst. Ting vi lenge har oversett, sjelden forstått, og kanskje til og med ignorert, blir nye lys innvendig. Et nytt lys skinner i oss, et lys som forandrer alt. Alle tidligere forståelsesnivåer blir gjenkjent som elementære (Hebreerne 5:12). Jeg erklærer nå: «Jeg kan aldri gå tilbake (Hebreerne 6:1-2)!»

Så vær nøye med å gjøre det Yahweh din Mektige har befalt deg; vik ikke av verken til høyre eller venstre. Vandre i lydighet i alt Yahweh din Mektige har befalt deg, så du kan leve og ha fremgang og forlenge dine dager i det landet du skal ta i eie. (5 Mosebok 5:32-33) «Jeg kan aldri mer vende meg til høyre eller venstre. Jeg skal ta i eie den arven han har lovet, hans sinn i meg!»

Salmene 2:7 er en av disse åpenbaringene der du kanskje har vært fristet til å bli værende ved de elementære tingene, helt frem til nå. Skrevet av David, men talt til David selv, slik at det gir en klar og presis profetisk plan som skulle avsløre mønsteret for den fødte naturen (Far-Sønn-forholdet) til Yahshua, Messias som skulle komme.

Igjen vil en forståelse av det himmelske sinnets språk gi absolutt klarhet om dybden som blir avslørt; og med klarhet kommer kraft! David betyr bokstavelig talt kjærlighet og lovprisning. Sønn betyr en bygger og grunnlegger av familienavnet. Far betyr her å bære frem, føde, avle. Det viser ættelinje.

Nå som vi har sannheten slik den opprinnelig ble gitt, la oss se på de gamle veiene med et forvandlet sinn og se hvor stort det er som er skjult i Salmene 2 vers 7; et vers om overdragelsen av et hellig sinn: Han har frembrakt en ny opplysning i bevisstheten. Kjærlighet og lovprisning er grunnvollen for hans navn. Kjærlighet og lovprisning åpenbarer Yahweh; Yahweh i David, Yahweh i Yahshua, og Yahweh i deg.

Kan vi likevel være så dristige å overdra noe til deg og forvente at det for alltid skal prege hver eneste tanke som kommer heretter? Kan vi uttrykke den sanne virkeligheten at når du tenker på din åndelige ættelinje, kan sinnet ditt lett sidestille det med en «mental ættelinje»! Kan vi forvente at du husker dette og for alltid omfavner det? Er ditt liv (din mentale ættelinje) preget av kjærlighet og lovprisning? Om så er, er du også i dag hans sønn eller datter; du også er født frem.