«Alminnelig» sans

Alminnelig: allment eller generelt kjent; funnet eller gjort ofte; utbredt; vanlig; ordinær; velkjent; regelmessig; hyppig; tilbakevendende; hverdagslig; noe som tilhører likt, eller deles likt, av to eller flere eller alle det gjelder.

Har noen noensinne sagt til deg at du skal «bruke sunn fornuft»? Kanskje du kunne spurt tilbake: «Vær så snill, vis meg hvordan jeg skal anvende sunn fornuft når jeg samhandler med universets Skaper, Han som er i stand til å gjøre uendelig mye mer enn alt vi ber om eller forstår [tenker] (Efeserne 3:20), en Suveren hvis ønske er å åpenbare dype mysterier.»

Men tvert imot [menneskelig visdom], slik Skriften sier: «Det intet øye har sett, og intet øre har hørt, og som ikke er kommet opp i noe menneskes hjerte [sinn], [alt det] Den Allmektige har beredt [gjort ferdig og holder klart] for dem som elsker Ham [som holder Ham i kjærlig ærefrykt, straks lyder Ham og takknemlig anerkjenner de fordelene Han har gitt].» Men for oss har Yahweh avdekket og åpenbart dem ved og gjennom Sin Ånd, for Ånden gransker flittig, utforsker og undersøker alt, ja, pakker opp Yahwehs dyptgripende og bunnløse ting [de himmelske rådslagninger og ting skjult og hinsides menneskets gransking]. (1 Korinterne 2:9-10)

Forstår du; ser du dybden hinsides det «alminnelige» som venter deg? Hvordan skal man anvende sunn fornuft på ting hinsides å be om, hinsides å forestille seg, hinsides menneskets evne til å granske? Det er Den Allmektiges ære å skjule en sak; å granske en sak er kongers ære. (Ordspråkene 25:2) Om dere er sønner og døtre, flyter det kongelig blod i deres årer!

Ikke misforstå, elskede; sunn fornuft er ikke ond. Praktisk sans kan være like skriftmessig som profeti, drømmer og syn. Da Yahshua ba disiplene Sine om å mette de fem tusen, var det et svært alminnelig behov. Disiplene Hans kom til Ham og sa: «Dette er et øde sted, og timen er allerede sen. Send folkemengdene bort, så de kan gå til landsbyene og kjøpe seg mat.» (Matteus 14:15) Og som jordiske borgere var deres svar til Yahshuas anvisning forankret og grunnfestet i sunn fornuft. «Vi har bare fem brød og to fisker her.» (v. 17)

Johannes' beretning gir oss imidlertid et glimt inn i hva Yahshua underviste om Riket. Om Filip sa Han: «Men dette sa Han for å prøve ham, for Han visste selv hva Han ville gjøre.» (Johannes 6:6) Yahshua visste at Han var i ferd med å vise Sine etterfølgere hva det betydde å bringe det alminnelige inn i Riket, med andre ord, hva som skjer når Riket invaderer det alminnelige.

Problemet er at merkevaren «sunn fornuft» blant disipler altfor ofte etterlater lite rom for åpenbaring om Riket. Oswald Chambers lærte: «Ingenting av det Jesus Kristus noensinne sa, er sunn fornuft, men er åpenbaringssans, og er fullstendig, mens sunn fornuft kommer til kort.» Vi vil tilføye for å klargjøre: «Sunn fornuft kommer til kort i sin nytteverdi for åpenbaring om ting som er hinsides å be om, forestille seg, og menneskets evne til å granske.» Det er der privilegiet av å være kongelig gir deg retten til å granske Yahwehs dype ting, ting hinsides sunn fornuft. «Hvem har kjent Yahwehs sinn, så han kan lære Ham? Men vi har Messias' sinn.» (1 Korinterne 2:16)

Hva er alminnelig for det åndelige mennesket? Dette er tanker som må granskes. Hva burde være alminnelig for Hans folk, som bare er fremmede på jorden (Salmene 39:12), hvis egentlige borgerskap er i Himmelen (Filipperne 3:20)? 2 Mosebok 23:2 advarer oss om at vi ikke skal følge mengden (flertallet). Flertallet har visselig tankemønstre som vil underlegge det «hinsidige» under sunn fornuft.

Ditt oppdrag; gransk ut hva som bør være alminnelig for deg, en borger av Riket. En god start ville være å finne ut hva som er allment akseptert blant mennesker, og løpe så fort du kan i motsatt retning. Likevel adlød de ikke, og bøyde ikke sitt øre, men vandret hver og en etter sitt eget onde hjertes forestillinger. (Jeremia 11:8)