Min røst

Å, mine små, om jeg ga deg et glimt inn i min dag, ville du oppleve både undring og overbevisning. Bli med meg et øyeblikk, over skyene. Se ned på menneskeheten sammen med meg; lytt med et prøvende øre. Kan du høre bønnene, de som faktisk kommer forbi skyene? (Klagesangene 3:44)

Hører du bønnen som bes oftest? «Snakk til meg, Yahweh.» Ja, den. «Hvordan kan dette være,» spør jeg? Mitt ord er min røst. Min Sønn er min røst. Min røst er skrevet fra 1 Mosebok til Johannes' åpenbaring. Problemet er ikke om jeg har talt; det er tiden du bruker på å lytte. Så lite tid gir du meg.

Har jeg ikke sagt deg at den vise står opp før fuglene for å søke mitt åsyn? Jeg elsker dem som elsker meg; og de som søker meg tidlig, skal finne meg. (Ordspråkene 8:17)

Hvorfor legger du da dine egne planer og trekker meg inn i midten? Du trekker ut vers som passer din agenda, og faller så i fortvilelse når intet av det blir til virkelighet. Er jeg her til din underholdning og bekvemmelighet? Eller er jeg den som gleder seg i å tukte mine sønner og døtre for å fullkommengjøre dem? (5 Mosebok 8:5)

Min røst er overalt rundt deg; har jeg ikke skrevet det? Men det er i stillheten mine ord blir til virkelighet, ikke i kaoset, ikke i ilden, og ikke i kjøttet. Jeg taler ved min stille, lave røst i deg (1 Kongebok 19:12). Som en sovende baby i mine armer, hvisker jeg til deg. «Min elskede, kom bort med meg; kom bort med meg; kom bort med meg.»

La oss ransake og gjennomgranske våre veier, og vende om til Yahweh; la oss løfte våre hjerter og hender til Den høyeste i himmelen. (Klagesangene 3:40-41)