Det definerer deg

«For du formet mine indre deler [mitt innerste vesen]; du dekket meg [flettet meg sammen] i min mors liv.» (Salmene 139:13) Ja, mitt barn, jeg er kjærlighet (1 Johannes 4:8), og jeg utformet deg som et kar for både å skape og motta kjærlighet. Det er nettopp fordi du ble skapt i mitt bilde (1 Mosebok 1:27) at kjærlighet er selve det som definerer deg. Du ble bokstavelig talt skapt for kjærlighet.

Jeg vet dette fordi jeg formet ditt innerste vesen. Og jeg orkestrerte alt i ditt liv som ville føre deg til kjærlighetens fulle uttrykk, og jeg gjorde det før jordens grunnvoll ble lagt. Jeg så gleden og fryden; og jeg kjente smerten og skuffelsen du ville oppleve. Alt var min plan.

I lys av dette bør du igjen meditere over denne virkeligheten. «Jeg er kjærlighet, og du ble skapt i mitt bilde.»

Og for at du skulle være uten unnskyldning, har jeg definert kjærlighet for deg (1 Korinterne 13:4-8). Jeg trenger, eller rettere sagt, krever at du forstår at du siden har skapt din egen definisjon av kjærlighet. Likevel forblir min definisjon den eneste sanne definisjonen. Kjærlighet er min følelse; jeg utformet den nøye for å definere meg, og jeg gir ingen tillatelse til å endre dens egenskaper.

Har jeg ikke sagt deg at «kjærligheten svikter aldri» og at «kjærligheten fører ingen oversikt over urett»? Smerten du velger å bære, skyldes ganske enkelt at dere alle har sviktet hverandre og likeledes har ført slik oversikt. Dere svikter i å elske som meg fordi dere svikter i å tilgi som meg. Tilgi først deg selv for å ha definert kjærlighet etter dine egne fordervede standarder, og tilgi så andre for å ha gjort det samme. Det er på dette stedet jeg vil lege deg.

Til sist, ikke bli motløs av din svikt i å elske slik jeg hadde tenkt, mitt barn. Det vil skje, for jeg har gitt deg et nytt hjerte [sinn] (Esekiel 36:26) og evnen til å elske slik jeg elsker. Ja, verket er fullført (Johannes 19:30; Hebreerne 12:2), forhenget revet i to (Markus 15:38). Du er blitt gitt full tilgang til mitt kjærlighetens rike?

Husk, jeg elsker deg, og jeg har skapt deg til å elske som meg, til min ære. Jeg vil bruke din smerte og forløse deg som et utvalgt kar til min heder. Gi etter for meg, og la kjærligheten regjere.

Kjærligheten er tålmodig, kjærligheten er velvillig. Den er ikke misunnelig, den skryter ikke, den er ikke stolt. Den krenker ikke andre, den søker ikke sitt eget, den blir ikke lett oppbrakt, den fører ingen oversikt over urett. Kjærligheten gleder seg ikke over uretten, men gleder seg med sannheten. Den utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt. Kjærligheten svikter aldri. (1 Korinterne 13:4-8)