Stilnet

Det er aldri «bare semantikk». Hvert ord som går ut av munnen din, avslører din sinnstilstand, og din sinnstilstand er enten fullstendig hellig, eller den er det ikke. Han som kalte dere, er hellig; vær derfor også dere hellige i all deres ferd, for det står skrevet: «Vær hellige, for jeg er hellig.» (1 Peter 1:15-16)

Kan du ha feil tenkning og likevel være hellig? Kan et hus (et sinnelag) være i strid med seg selv og likevel være helt? Ja, ditt hus er ditt sinnelag, tankene som gjennomsyrer ditt vesen! Men Yahshua kjente deres tanker og sa til dem: «Hvert rike som er i strid med seg selv, blir lagt øde, og hver by eller hvert hus som er i strid med seg selv, kan ikke bli stående.» (Matteus 12:25)

Hvordan kan vi bedre vise det udelte sinn enn ved Yahshuas egne ord? «Jeg kan ikke gjøre noe av meg selv [ego]. Etter det jeg hører [fra Faderen], dømmer jeg, og min dom er rettferdig, for jeg søker ikke min egen vilje, men viljen til ham som har sendt meg.» (Johannes 5:30) Med mindre hans vilje er din vilje, er du et hus i strid med seg selv. Og nå er du ansvarlig for denne virkeligheten. Du kan ikke unnskylde deg, og det er ikke rom for kompromiss.

Etter hvert som du omfavner denne sannheten, vil ditt sinn bli stillet, ro vil ta bolig i deg, og din tro vil bli styrket.

Men la oss gå dypere og legge til en ekstraordinær nyanse i din forståelse. Denne stillende opplevelsen finner ikke sted i ditt eget sinn. Det er faktisk hans Ånd i deg, hans sinn i deg, som du merker. Det er ikke lenger jeg, men Messias som lever i meg! (Galaterne 2:20) For «hvem har kjent Mesterens sinn, så han kan lære ham?» Men vi har Messias' sinn. (1 Korinterne 2:16)

Han taler i Det aller helligste inne i sitt tempel. Du er det tempelet (1 Korinterne 3:16-17). Og husk, kjøtt og blod (jeg-et) kan ikke tre inn i dette aller helligste stedet. Pris Yahweh for at «dere ikke er i kjøttet, men i Ånden, om da Den allmektiges Ånd virkelig bor i dere.» (Romerne 8:9)

Om du er lat, kan du hevde at semantikk er på ferde her; men prisen for å gjøre det vil være høy. Fremfor å avvise det, la denne bønnen bli gjennomtrengende i margen din.

«Far, jeg vet at din Ånd i meg alltid er i en fullkommen tilstand, hel på alle måter, uten mangel på noe. Jeg kjenner dypt virkningene av din Ånd og hvor stillende du er. Takk, og måtte jeg alltid forkynne at det ikke er jeg som lever, men du som lever i meg. La min livssang synge … ‘Jeg søker ikke min egen vilje, men viljen til min Far som har sendt meg.’»