Helespor i sanden

«Det var da jeg dro deg, mitt barn!» Slutt å forsøke å se eller føle deg vei inn i mitt rike, for det er ikke et rike som kommer ved syn eller fornemmelser, men snarere et rike av å vite, å kjenne mitt sinn dypt inne i deg.

Den mektiges rike kommer ikke med iakttakelse; heller ikke skal de si: «Se her!» eller «Se der!» For se, Den mektiges rike er inne i dere. (Lukas 17:20-21)

Mitt rike er hebraisk, ikke gresk. Det er sannhet, ikke filosofisk teori. Og det tilhører mitt sinn (det hebraiske hjertet), ikke det følelsesmessige hjertet (det greske hjertet).

Når din tro bygges på følelser, setter du deg selv opp for fiasko, elskede. Følelsesbasert tro er bygget på et vaklende fundament; synkende sand om du trenger en mer bildelig beskrivelse (Matteus 7:26). Den svinger avhengig av hva du føler i ditt «hjerte», som om ditt hjerte forblir uomskåret (gresk). Det uomskårne hjertet er «ondt fremfor alle ting!» (Jeremia 17:9) Det er underlagt menneskelige tanker og følelser, i motsetning til det omskårne hjertet, som elsker og adlyder meg uansett hva det føler (5 Mosebok 30:1-6).

I den opprinnelige hagen ga jeg bare bud, likevel fortsetter du, slik de gjorde, å leve som om min hensikt var å gi deg «fri vilje». Når ga jeg deg et valg om hvilke trær som var «ja» og hvilket tre spesifikt var «nei»? Hvor antydet jeg at de, og nå du, skulle velge «det du synes er best»?

Din forløsning, det som beseglet din plass i evigheten, var min suverene beslutning. Det var ikke en spasertur langs stranden hvor jeg bar deg når ting var vanskelige og du gikk selv når alt var godt. Før din forløsning var INGENTING godt. Men, når det var fullført, var du pålagt å lære å ta opp din egen pælestake og bevise at du elsker meg (Lukas 9:23).

Hvordan? De som elsker meg «holder mine bud?» (Johannes 14:15) Det er likevel ikke et valg å gjøre det; det er der bedraget ligger. Kan du erklære at du elsker meg og likevel være ulydig mot mine bud? Si meg om du tror noe annet.

Hør på meg, elskede; om alle dine valg uten mitt overnaturlige inngrep førte til død før din forløsning, hvordan kan du da tro at min hensikt var å gi deg «frihet» til å velge nå? Begynner du å se det?

Om du velger noe utenfor min vilje, er du ikke fri; det er trelldom. Sann frihet er å ikke ha noen valg. Når min vei er den eneste vei, da er du virkelig fri. Om du forsøker å «velge» noe annet, må jeg dra deg.