Verdslig visdom

Du har hørt det sagt på ulike måter: «Dette fremfor alt: vær tro mot deg selv.» Og hva menes med denne verdslige visdommen? Er den ment å antyde at om noe «føles» riktig, så er det riktig? Og hva gjør noe riktig, eller galt for den saks skyld? Er det et spørsmål om «å være tro mot seg selv»? Eller er det Den allmektige som avgjør det?

Disse visdomsordene kommer fra Polonius i Hamlet, akt 1, scene 3. Og selvsagt er Polonius bare den fiktive stemmen til Shakespeare, et menneske. Her er noen andre «visdomsord» fra samme scene. Om de er vise, hva gjør dem det?

· Gi ikke dine tanker en tunge …
· Men la ikke din hånd bli sløv av fornøyelser …
· Gi enhver mann ditt øre, men få din stemme …
· Ta imot enhver manns kritikk, men hold tilbake din dom …
· For klærne røper ofte mannen …
· Vær verken en som låner ut eller en som låner …
· For et lån mister ofte både seg selv og en venn …

Ta nå i betraktning at Yahweh har erklært at menneskets ugjenløste hjerte (intellektets senter) er «bedragersk mer enn noe annet, ja, ondt er det». (Jeremia 17:9) Tenk så på at nettopp det som motarbeider lydighet mot Yahwehs bud, er: «Vær tro mot deg selv.» Kan du stole på deg selv, Shakespeare, eller noe menneske? Eller ville du ha det bedre med å vite hva Mesteren har å si? «Om dere elsker meg, hold mine bud.» (Johannes 14:15) Mine bud! Forbannet er den mann som stoler på mennesker; velsignet er den mann som stoler på Yahweh. (Jeremia 17:5, 7)

Hvordan «føles» dette for deg? Det er svart-hvitt, ikke sant? Stol på Yahweh og hold hans bud. Dette er ikke handlinger basert på følelser eller menneskelig visdom, men heller på uforanderlig sannhet.

«Vær tro mot deg selv»? Kanskje du burde vurdere å si følgende høyt, og avgi en erklæring som for alltid vil hindre deg i å stole på «deg selv»: «Jeg-et, jeg må fortelle deg at jeg ikke kan stole på deg. Min allmektige Far har ofte fortalt meg, gjennom sitt ord, at du bare er interessert i ditt eget personlige begjær (vilje). Og at du aldri vil rette deg etter den hellige standarden, «for det kjødelige sinn er fiendskap mot Den allmektige; for det underordner seg ikke Den allmektiges lov, og kan heller ikke gjøre det.» (Romerne 8:7) Jeg-et, du må avta, så Yahwehs Ånd, gjennom hans Sønns liv, kan vokse i meg (Johannes 3:30). Farvel, jeg-et; du er ikke lenger velkommen her!»

Tenk ikke at dette er tåpelig, elskede. Dette er hva det ser ut som å ta et svært kraftfullt steg mot Lyset og legge bak seg alt det verden måtte tilby.

Og her er en siste tanke å vurdere; alle «visdomsord» fra Polonius som er sanne, er bare sanne fordi de representerer Yahwehs Ord. Mennesket uten Den allmektige har ingen visdom å tilby menneskeheten. «Forbannet er …! Velsignet er …!» Så enkelt er det!