Bare mennesker

Hva er det med dødelige? Ja, jeg kunne mene deg! Dette spørsmålet er ikke en fånyttes øvelse eller til min underholdning; jeg stiller spørsmål fordi jeg søker svar.

Mennesker er bare en flyktig pust, dødelige, illusjoner, som om de ble lagt på en vekt, alle sammen ville veie mindre enn luft. Hvordan får dette deg til å føle deg; hvordan kan dette faktum påvirke dine handlinger? Grunn på dette, mitt barn; gransk disse ordene; «Mennesker er bare en flyktig pust …»

Er jeg ikke belønneren for dem som flittig søker meg? (Hebreerne 11:6) Skal jeg ikke «belønne» alle gjerninger, både gode og onde? Jeg ser alt, og jeg holder regnskap med alt, med begynnelse i dine tanker. Husk, tankemønstre går forut for handlinger!

Vanskeligheten, mitt barn, er at du rett og slett ikke tror mine ord; dette er kjernen i din smerte. Ditt ubehag og din uro er frukter av vantro, ditt valg av vantro.

Ironien er at så mange av dine valg krever innsats for ikke å stole på meg. De omfatter beslutninger, ja beslutninger gjennomsyret av frykt og stolthet, alt sammen fordi du velger ikke å stole på meg. Du bruker mer krefter på ikke å tro, når alt jeg krever, er tro.

Kampen i ditt sinn: å være eller ikke være, og dette angående meg! Enkel tro – dette vil besvare hvert spørsmål, løse hvert mysterium, overvinne hver frykt, og åpne ny åpenbaring. Omvend deg! Uten tro er det umulig å glede meg (Hebreerne 11:6).

Har ikke min Sønn banet vei for en direkte linje mellom oss? Hør på meg; min langmodighet lar deg fortsette i vantro, men min kjærlighet gir kraft til forandring. Omvend deg fra din vantro og tre over.

Hvilken annen av mine skapninger har mulighet til å endre sin tilværelse? Dødelige, bare du kan bli udødelig. Jeg gir deg sjansen til å bli evig. Omvend deg fra din vantro; ta meg på ordet. Det er ikke bare at du kan sette livet ditt (din bevissthet) på det; det er at du må!