Sinnets byrde 1

«Brødre, om et menneske skulle bli overrumplet av en synd, så gjenreis dere som er åndelige, en slik person i en ydmyk ånd [mildhet], mens du tar hensyn til deg selv [dine egne mangler], for at ikke også du skal bli fristet. Bær hverandres prøvelser og byrder, og oppfyll slik [Yahwehs] lover gjennom Messias. For om noen tror han er noe, når han er intet, bedrar han seg selv. Men enhver skal prøve sin egen gjerning, og da skal han ha grunn til å glede seg over seg selv alene, og ikke over en annen. Hver mann skal bære sin egen byrde.» (Galaterne 6:1-5)

Selvsagt har frukten av lydighet mot ditt individuelle kall personlige, og til tider til og med private følger. Likevel forstår mange fortsatt ikke hvordan man måler frukten. Dette er fordi det å bære frukt aldri var betinget av, eller målt ved, hvordan andre reagerer på din lydighet. Dette er et avgjørende skille å forstå! Faktisk står det å bære frukt ofte i motsetning til andres meninger.

Den som vet å gjøre det gode og ikke gjør det, for ham er det synd. (Jakob 4:17) I bunn og grunn har det sjelden noe å si hva andre tenker eller hvordan de reagerer. Derfor, hvis du vurderer din frukt ut fra andres reaksjon på din lydighet, har du forsømt denne skriftlige byggeplanen.

Tenk på Yahshua for eksempel; hans disipler avviste hans kall til å adlyde sin «personlige» korsfestelse (jegets død), og det ville de også gjøre med deg. Likevel, hvilken storslått frukt hans lydighet ga, til tross for motstanden! Er det da for vanskelig for deg å forstå at ingen kommer til å støtte deg i din (lydighet inn i jegets død)?

Mens du oppfyller dine forpliktelser overfor Den allmektige Far, ville det være klokt av deg å søke dine belønninger innvendig (sinnets fatning, balanse, fred og glede), og ikke utenfra (fysisk og verbal bekreftelse fra andre mennesker eller ting).

Hvorfor er dette igjen så avgjørende? Fordi, hvis du virkelig er et «bud» fra Yahweh, vil, som med Messias, en stor del av ditt lydighetsarbeid være å korrigere feilene til dem du kaller brødre og søstre. I dette utpekte arbeidet er stor ydmykhet og saktmodighet nødvendig.

Nå, her er et varsel og en advarsel! Varselet finner du på overflaten i Galaterne 6: «Enhver skal prøve sin egen gjerning, og da skal han ha grunn til å glede seg over seg selv alene, og ikke over en annen.» Men for å finne advarselen må vi gå dypere.

Hvis dine formaninger og korreksjoner overfor andre høres slik ut: «Hvordan våger du!» i stedet for: «Jeg elsker deg, og uansett hva som skjer, ville jeg aldri forlate deg,» da er du ikke fullt forberedt på et buds arbeid. Det er fortsatt indre arbeid som må gjøres, før du kan gi korreksjon med en løves kraft og et lams saktmodighet.

Yahwehs bud er en som er blitt siktet, renset, plukket, beskåret, og ærlig talt, tråkket på av Yahweh selv, akkurat slik han lovet å gjøre, og deretter gjorde, mot sin eneste enbårne Sønn. Det finnes ingen «egen» rettferdighet blant disse, budene. Deres arbeid er et ærbødig arbeid, og deres belønning er svært personlig. Den er privat; den er enestående; og den er svært ofte usett av andre.

Husk budets mønster, elskede. Det kan ikke tvinges frem, bare fortjenes.