Bak forhenget

De skriftlige mønstrene eller byggeplanene er alle skjult for den enfoldige, den stolte og den åndelig late. Hvis du har kommet så langt i vår tid sammen, har du sannelig vist deg å ha åndelig standhaftighet.

Ett overordnet mønster vi har vist gang på gang, er at det krever en stor forpliktelse å ville la «jeg-et» dø. Et annet er at det tar tid å innse at det ikke finnes noen kraft uten Yahwehs, og like avgjørende, at ditt indre opprør, eller din «egenkraft», alltid vil gjøre motstand med mindre han knuser den. Skriftstedet som kommer til meg om dette, er fra Johannes 12:24-25: Hvis ikke hvetekornet faller i jorden og dør, blir det bare det ene kornet. Men dersom det dør, bærer det mye frukt. Den som elsker sitt liv, skal miste det; men den som hater sitt liv i denne verden, skal bevare det til evig liv.

Du er kornet, elskede. Men enda viktigere er det at du lærer å akseptere at du er kornet. Det er derfor vi er sammen her. Vi er de som har fått tillatelse til å tre inn bak forhenget. Vi er blitt funnet verdige, ikke av vår egen styrke, selvsagt, men fordi vi har akseptert de kravene som gir den tillatelsen.

«Tillatelsen?» Dette Ordet burde nå være som en gammel venn: «Det er ikke lenger jeg som lever, men Messias som lever i meg.» (Galaterne 2:20)

Mange er kalt, men få er utvalgt. (Matteus 22:14) Få forstår; men massene hevder å være «av ham», mens de i virkeligheten bare følger et avgudsbilde av sine egne forfengelige innbilninger.

«Ikke enhver som sier til meg: 'Mester, Mester,' skal komme inn i Himmelriket, men den som gjør min Fars VILJE i himmelen. Mange skal si til meg på den dagen: 'Herre [Ba'al], Herre [Ba'al], har vi ikke profetert i ditt navn, drevet ut demoner i ditt navn, og gjort mange undergjerninger i ditt navn?' Og da skal jeg si dem rett ut: 'Jeg har aldri kjent dere; gå bort fra meg, dere som gjør urett!'» (Matteus 7:21-23)

De knuste, kornene plantet i fruktbar jord, har brutt seg opp og skal bære mye frukt (Matteus 13:8). De er stillere enn andre, raskere til å lytte, og mer tilbøyelige til å strekke ut en hjelpende hånd. Disse egenskapene gjenspeiler Yahshua Messias' herlige liv i det indre. Alt lyser opp én stor tanke; det er hovedmønsteret av å bli knust, korsfestet med Messias, og å bli ikke til å støte (Salme 119:165). Kornene «funnet verdige» sier straks: «Hadde jeg ikke blitt korsfestet med Messias (Galaterne 2:20), ville jeg for alltid ha blitt ødelagt av mitt eget «jeg».»

Andre tillater bare så mye knusing før de trekker seg tilbake. De nekter å omfavne: «Å dø er å vinne.» (Filipperne 1:21) Vi kjenner prisen, og vi innser at mange vil bli kalde (Matteus 24:12). Men vi må også innrømme at vi ville ha gjort det samme, hadde ikke Yahweh gjort i oss det vi aldri ville ha ønsket oss selv. «Hadde det ikke vært for din barmhjertighet, ville også jeg ha trukket meg tilbake.»

Når vi omfavner dette, blir vi ikke til å støte. Vi opplever en overnaturlig glede når vi erkjenner: «det kunne ha vært meg.» Dette er din sanne gjenfødelse, din mentale oppstandelse.

Så få har vært bak forhenget, elskede. Husk, veien er smal (Matteus 7:14)! Med hver tanke som kommer inn i din bevissthet, husk det!