Dag 183

I min hule hånd

Denne andakten er maskinoversatt og kan inneholde feil.

Hvem har målt vannet i sin hule hånd, og målt himmelen med sitt spann, og samlet jordens støv i et mål, og veid fjellene på vekt og haugene i vektskål? (Jesaja 40:12)

Med én håndfull tømmes alt vannet på jorden. Alle galaksene er som spillekuler i hendene på et barn. På én finger hviler alle jordens nasjoner. Med ett slag av min knyttneve kunne jeg ødelegge universet.

Du lurer på: «Er han virkelig så stor?» Ditt sinn er ute av stand til å fatte min allmakt og min allestedsnærværelse. Du bruker jevnlig disse ordene om meg, og likevel er du redd.

Hvordan kan du skryte av min veldighet, og likevel krympe deg ved tanken på menneskets skadelige berøring? Så motstridende tankemønstre, disse tankene i hodet ditt. Jeg er dypt bekymret over denne tvesinnetheten din. For det mennesket må ikke tro at det skal få noe fra Yahweh; det er en tvesinnet mann, ustø på alle sine veier. (Jakob 1:7-8)

Vit dette: det er på grunn av tvesinnethet at jeg har skapt en av nøklene til mitt rike. Bli forvandlet ved at sinnet fornyes! (Romerne 12:2) Bryt deg fri; fjern lenkene fra sinnet ditt; lås opp og åpne dørene inn til en ny virkelighet.

Din største hindring i å gjøre dette er frykt for mennesker! Du frykter mennesker enda mer enn du frykter meg. Kan jeg si det så det er lett å huske? FRYKT FOR MENNESKER ER SYND! Hvorfor det? Frykt for mennesker betyr mangel på tillit til meg. Skjønner du hvor syndig dette er?

Her er et ord til mine elskede, en trinnstein, en ny begynnelse. Jeg har kontroll over alt mitt støv. Husk dette neste gang det ekle, lille som kalles «frykt for mennesker» prøver å overta ditt sinn. Jeg har deg i min hånd. Og det er god plass, mitt barn; det lover jeg.

© Suffer Well andaktsserie