Hvem rørte ved Meg?

Og Yahshua sa: «Hvem rørte ved Meg?» Da alle nektet for det, sa Kepha [Peter] og de som var med ham: «Mester, folkemengden trenger seg om Deg og presser Deg, og Du sier: 'Hvem rørte ved Meg?'» Men Yahshua sa: «Noen rørte ved Meg, for Jeg vet at det er gått ut kraft fra Meg.» (Lukas 8:45-46)

Ved tro, og en berøring, ble tolv år med lidelse øyeblikkelig gjort til intet. Hvor mange av oss lider unødvendig? Hvor mange av oss lengter etter å øse av kraften til Han vi kaller Frelser? Hvorfor bare undrer vi oss over det som står skrevet? Hvorfor lever vi ikke i det i stedet?

Hvor mange av oss har lengtet etter å røre ved Ham fysisk; å se Ham; å lytte til Hans stemme; og å stryke olje i Hans hår? Vi lengter etter å røre ved Ham, slik at Han kan røre ved oss. For oss i dag, hvor er bruddet? Vi er blitt gitt større kraft og adgang til Hans trone etter oppstandelsen, enn kvinnen med blødningene (Hebreerne 11:39-40). Hvorfor undrer vi oss over det som var, når vi er blitt fortalt hva som er? Vi har mer og mer! (Salmene 115:14)

Åpenbaring av mysterier er tilgjengelig, mysterier som ikke var kjent mens Han vandret på jorden. La et menneske anse oss slik, som Messias' tjenere og forvaltere av Yahwehs mysterier. (1 Korinterne 4:1) Åpenbaringen er til ditt gagn! Er du en god forvalter? Men vi taler Yahwehs visdom i et mysterium, den skjulte visdommen som Yahweh forordnet før tidsaldrene til vår herlighet. (1 Korinterne 2:7) Til VÅR herlighet!

Sannelig, selv ved en tilfeldighet ville noen ha strukket seg ut for å røre ved Ham om Han var «fysisk» til stede foran oss. Vi kan fortsatt strekke oss ut, selv nå. Hva er det vi mangler som holder oss borte fra Ham i dag? Hvorfor kløften; hvorfor bruddet? Vil du be sammen med meg?

«Abba, hvorfor er det slik? Hvorfor kan vi ikke gjøre det mer personlig? Alt er usett. Hvorfor gjorde Du det slik at vi må gjøre alt dette ved tro? Du har fortalt oss at vi er større, vi som ikke har sett, og likevel tror (Johannes 20:29). Vi tar imot dette, Far, men likevel finnes det denne lengselen etter det håndgripelige. En berøring ikke bare fra Deg, men å kunne strekke seg ut og røre ved Deg, kjenne Deg, og vite av Deg. Er det galt av oss å ønske dette, Far? Er det ikke naturlig, men heller overnaturlig, at vi lengter etter å se Deg; å bli helbredet av Deg; å bare vite? Det er Ditt valg, Far, «hvordan» og «hvorfor», og idet vi underkaster oss Din myndighet over disse tingene, slipp løs Din fullkomne kunnskap over oss, åpenbaringen om at Din vei er fullkommen. Vis oss, Abba – vis oss hvordan vi kan røre ved Deg på åndelige måter, slik at vi også kan bli rørt ved på fysiske måter. Vi lengter etter Ditt nærvær, det nærværet Du sier allerede er her. Hjelp oss å se, Far. Vennligst kom. Slik skal det være.»