Kjærlighetens egenskaper (15)

«Kjærligheten utholder alt!» (1 Korinterne 13:7) Kjærligheten utholder alt, og derfor utholder Yahweh alt!

Å bo eller å forbli, det er bildet utholdenhet maler i ord. Dette er legemliggjørelsen av: «Jeg vil aldri forlate deg og aldri svikte deg.» (5 Mosebok 4:31) Fordi Yahwehs beslutning om å elske det ikke elskbare er en ensidig pakt (Yahweh alene sverger til den), er beslutningen om å forbli hos deg mens du legger av deg «jeg-et» ment å være en trøst av himmelske proporsjoner.

For dem som tar den bevisste beslutningen om å underlegge seg budet i 1 Korinterne 6:19 om at «ditt liv tilhører ikke deg selv», ryddes så, gjennom helliggjørelsens arbeid, de dypeste lagene av egoet bort. Dyp kaller på dyp ved lyden av Dine fossefall; alle Dine bølger og brenninger har gått over meg. (Salmene 42:7)

I denne dype rensingen kommer bitterhet mot Yahweh først, og deretter, mens renselsen fortsetter, en dyp avsky for alt du en gang sto for. Du begynner å forakte din egen kjødelighet og blir forundret over hvor mye fordervelse som faktisk finnes i deg. Fra: «Hvorfor hjelper Du meg ikke», til: «Jeg kan ikke fatte at Du i det hele tatt elsket meg og valgte å frelse meg.»

Dette er beviset på overgivelsen av det kjødelige intellektet, og underkastelsen under overføringen av Hans fullkomne sinn, plantet i deg. Hans kjærlighet utholder all din motstand mot kjærligheten, helt til du mottar Hans kjærlighet, og deretter selv blir kjærlighet. Dette er hva din frelse er, et fullkomment kjærlighetens sinn.

Jeg gir dere et nytt bud: at dere skal elske hverandre. Slik jeg har elsket dere, skal også dere elske hverandre. På dette skal alle [mennesker] kjenne at dere er Mine disipler, om dere har kjærlighet til hverandre [om dere fortsetter å vise kjærlighet blant dere]. (Johannes 13:34-35)