Kjærlighetens egenskaper (9)

«Kjærligheten tenker ikke ondt!» (1 Korinterne 13:5) Kjærligheten tenker ikke ondt, og derfor tenker ikke Yahweh ondt!

Ondt, dårlig, fordervet og plaget – igjen, når vi går til de hebraiske røttene, finner vi raskt frem til det ondes sanne betydning. Plaget – plaget hvor? I samvittigheten, naturligvis, i tankeprosessene! Derfor, hvis sinnet er ondt i tanke, er sinnet plaget.

Det onde er en frukt av et annet slag; den råtner fra kjernen og utover, fra bevissthetens sentrum og ut i det fysiske. Vi kan se at det først ødelegger den som tenker ondt, og deretter smitter det alt det kommer i kontakt med. Og fordi de ikke brydde seg om å ha Den allmektige i sin erkjennelse, overga Den mektige dem til et forkastelig sinn, til å gjøre det som ikke sømmer seg. (Romerne 1:28)

Denne niende egenskapen ved kjærligheten håndteres med stor tålmodighet og tro, og det i Yahweh alene. Hvis mennesket verken kunne, eller noen gang ville velge rettferdighet, rett tenkning (Romerne 3:10), da står det bare fast som en hellig sannhet at enhver tanke som frembringes av «jeg-et», er ond. (Forkynneren 8:11)

Vær ved godt mot, elskede, for Yahshua Messias har skaffet en vei for at ditt sinn kan bli gjenløst. Ved å utøse «jeg-et»s blod (livskraft) har Han vist mønsteret, den smale veien, for å fjerne alt ondt i samvittigheten. For de tilbedende ville, når de var renset, ikke lenger hatt noen bevissthet om synder. (Hebreerne 10:2)

«Hvordan skjer det?» spør du. «Dine tanker er ikke dine egne», selvsagt (Johannes 12:49)! Mønsteret er å lære lydighet mot Yahwehs bud alene, og forlate enhver antatt «fri vilje»s valg om å gjøre godt. Lydighet fjerner det onde i det indre, elskede. Adlyd, og la Yahweh rense!

Jeg gir dere et nytt bud: at dere skal elske hverandre. Slik jeg har elsket dere, skal også dere elske hverandre. På dette skal alle [mennesker] kjenne at dere er Mine disipler, om dere har kjærlighet til hverandre [om dere fortsetter å vise kjærlighet blant dere]. (Johannes 13:34-35)