Kjærlighetens egenskaper (5)

«Kjærligheten blåser seg ikke opp!» (1 Korinterne 13:4) Kjærligheten blåser seg ikke opp, og derfor blåser ikke Yahweh seg opp!

Gled deg ikke når din fiende faller, og la ikke ditt hjerte fryde seg når han snubler! (Ordspråkene 24:17) Denne hellige instruksen oppsummerer godt denne femte egenskapen ved kjærligheten. Som Yahwehs gjenløste må vi alltid huske hvor vi kom fra. «Overmot går forut for undergang, og hovmodig ånd forut for fall.» (Ordspråkene 16:18) Det er bare fordi Hans kjærlighet er utøst i våre hjerter (sinn) og sjeler, som en gave fra Ånden (Romerne 5:5), at vi selv kan snuble og IKKE falle (Romerne 11:11).

Ved kjærlighetens siste egenskap sammenfattes alle de foregående egenskapene som en helhet. Det stadige mønsteret som må øves inn i hver eneste tanke, er at man ikke kan svikte i noen av de seksten egenskapene ved kjærligheten, og likevel hevde å elske. Du er blitt fortalt at du skal «ta enhver tanke til fange under lydigheten mot Messias» (2 Korinterne 10:5). Og i dette er hver tanke ansvarlig overfor kjærlighetens sanne standard.

«Jeg»-tillit, selvtilfredshet og selvopphøyelse roper alle ut: «Se hva jeg gjorde!», og alle disse er oppblåste feilsteg.

Ville det være for dypsindig for deg å erkjenne det Han har fortalt deg gjennom hele sitt skrevne ord: at du er din egen største avgud, og at det du faktisk blir «frelst» fra, er deg selv, din stolthet? Åpne dine åndelige øyne, elskede. Se hva som virkelig foregår.

Jeg gir dere et nytt bud: at dere skal elske hverandre. Slik jeg har elsket dere, skal også dere elske hverandre. På dette skal alle [mennesker] kjenne at dere er Mine disipler, om dere har kjærlighet til hverandre [om dere fortsetter å vise kjærlighet blant dere]. (Johannes 13:34-35)