Høvdingen

«Dette er et troverdig ord, verdt full aksept: Yahshua Messias kom til verden for å frelse syndere, som jeg er den fremste av.» (1 Timoteus 1:15)

Før Damaskus (Apostlenes gjerninger 9:3) hatet Shaul Yahshua og alt Han sto for. Det var ikke før et blendende (sinnsgjennomtrengende) lys (himmelsk opplysning) traff ham, at Shaul kom til å forstå Yahshua som sin egen Messias.

Med en riktig anvendelse av tidslinjen må vi legge svært nøye merke til når Shauls ord over ble sagt: «som jeg er den fremste av.» Kaller Shaul seg selv fremste synder etter sin gjenløsning? Hva skjer her? De som er helliget i Messias Yahshua kalles helgener (1 Korinterne 1:2), og likevel identifiserer Shaul seg selv som en synder? Nettopp! Shaul identifiserer i virkeligheten sitt kjøds natur (syndig natur; Galaterne 5:16-21).

Shaul forsto frelsen på en måte som er svært forskjellig fra slik den fremstilles i dagens menighet. Han ville presse fremover mot målet for frelsen, det oppadgående kallet (et fullstendig fornyet åndelig sinn; Filipperne 3:14), og ville i det aldri ha hevdet å være «god», for han trodde på Yahshuas egne ord om at ikke engang Han, Messias, var god, og ga all ære til Yahweh alene (Lukas 18:19).

«For at Yahshua Messias i meg først skulle vise all sin langmodighet, som et forbilde for dem som senere skulle komme til tro på Ham [Yahweh] til evig liv.» (1 Timoteus 1:16) Shaul kom til å forstå at han skulle være et forbilde for mange kommende slekter av utvalgte. Et forbilde som, rett forstått, alltid ville la deg være i stand til og rede til å si: «Jeg er, i min syndige natur, den fremste av syndere.» Og dette skulle du forstå selv etter din personlige bekjennelse om at «Yahshua er min Messias!» Hvorfor? Fordi det bare noensinne er Yahshua «i deg» som er ditt håp om herlighet (Koloserne 1:27).

Aldri ville Shaul ha grunnet på noen ære som skyldtes hans egen innsats, sin egen godhet, for det var gjennom ham Ånden talte: «Det finnes ikke en rettferdig, ikke en eneste.» (Romerne 3:10) Shauls rettferdighet skulle bare finnes i Den mektige gjennom Messias (Filipperne 3:9). Selv etter at Yahshuas lys hadde skint på ham, ville han innrømme: «Mitt beste i egen kraft er synd, ikke noe mer.»

Det er «jeg-et»s liv, styrt av egoet, som Yahshua sa at du må miste. Mens du stadig avviser enhver tanke om din egen godhet, vil Yahshuas lys, befalt av Yahweh selv, begynne overtakelsen.

Dette er en modellbønn, som kan bes av de ydmykede helgener som av kjærlighet er blitt tvunget til å se denne sannheten: «La meg ikke lenger få være meg selv, Far. La meg ikke tenke for meg selv. La bare Din Ånd, gjennom Din Sønns liv i meg, ta enhver avgjørelse. Vær så snill, Far, la ikke min egen vilje lykkes.»