Endeløs omvendelse?

Jeg vet at et menneskes vei ikke ligger i dets egen makt; det er ikke gitt et menneske som vandrer, å styre sine skritt. Tukt meg, Yahweh, men bare med rettferdighet, ikke i Din vrede, for at Du ikke skal gjøre meg til intet. (Jeremia 10:23-24)

Hvor langt må jeg gå med deg? Ble ikke Jeremia skrevet før du ble født? Jeg mener det var 2600 år før. Åpenbarte ikke din bror Jeremia en hemmelighet for deg? Hør igjen: «Det er ikke gitt mennesket å styre sine egne skritt.» Fant han det på selv? Er dette menneskelig visdom? Nei! Dette var en åpenbaring gitt ham av min Ånd.

Jeg sier deg sannheten: du skal ikke styre dine egne skritt. Det er min å lede; det er din å adlyde. Hvorfor da den endeløse, gjentatte omvendelsen?

La meg spørre deg: sendte jeg ikke min Sønn for å bli korsfestet av og for deg? Og er det ikke mitt ønske at jeg leder og du følger? Om du svarte ja på begge spørsmålene, har jeg ett siste spørsmål. Har jeg ikke dekket og beskyttet hele din tilværelse, fra dine daglige gjøremål til din fullstendige forløsning (et forvandlet sinn)?

Hør på meg, mitt barn. Jeg ønsker virkelig omvendelse; den viser meg at du ser din feil. Omvendelse er et sunt tegn på at du følger. Det jeg ikke ønsker, er en stadig omvendelse over noe du allerede virkelig angrer.

Når du ber meg tilgi deg, tenk på din Frelser, min Sønn. Det er gjort! Tilgitt! Så lenge du er oppriktig, er det glemt. Hvorfor holder du deg da fast i skylden etterpå? Slutt med det! Gå videre!

Glem det som var; dvel ikke ved fortiden. (Jesaja 43:18) Jeg gjør noe nytt.

Trykk på, mitt barn, trykk på. Jeg tilga deg, og «tilga» står i fortid. Jeg har tatt imot min Sønns offer. Ikke forring et så herlig tilbud ved å ikke tro at du er tilgitt. Trykk framover mot det høye kall, mitt barn. Trykk på.