Er det meg – forræderen?

Da det ble kveld, lå Yahshua til bords med de tolv, og mens de spiste, sa han: «Jeg sier dere sannheten: en av dere skal forråde meg.» (Matteus 26:20-21)

Tolv menn, en skulle forråde. Fortell meg hva du vet om menneskets hjerte (sinn). Hva var hver enkelts sinnstilstand etter at Yahshua hadde sagt: «En av dere skal forråde meg?» Ransak ditt eget hjerte før du svarer. Svar ærlig.

Har du øyne til å se, er dette hva du kanskje kommer fram til. Tenk deg at dette kan ha skjedd den kvelden. Den umiddelbare hjertereaksjonen hos alle tolv var frykt, og hver enkelt tenkte: «Det kan jo være meg.» Etter noen øyeblikk overbeviser ti av de tolv seg selv om at de aldri ville gjøre noe slikt, den ene etter den andre og sier: «Det er vel ikke meg du mener, Mester?» (v. 22) Legg merke til at jeg sa «overbeviser seg selv». De er ikke egentlig sikre, for de vet godt at det har vært tvil gjennom hele deres reise med Yahshua, men likevel ser de seg selv uunngåelig som bedre enn forrædere.

Hva med de to andre? Forræderen er selvsagt bedragersk; «Det er vel ikke meg du mener, Rabbi.» (v. 25) Han fortsetter sitt bedrag ved å anerkjenne Yahshua som lærer. Han er avslørt, men er fortsatt i fornektelse.

Hva med muligheten for at den siste disippelen har en annen opplevelse? Han er den vise og ydmyke. Han blir ikke spesifikt utpekt, men Yahweh ser menneskets hjerte (1 Samuelsbok 16:7). Denne ydmykede vet at han er i stand til forræderi, men han elsker sin frelser Yahshua. Han kjenner hver eneste bit av sin egen svakhet og lengter etter å holde fast, uansett hvor ondt hans hjerte måtte være. Han er i stand til både kjærlighet og bedrag. Han er hengiven sin frelser, men klok nok til å frykte sitt eget hjerte.

Han er den tause. Han taler ikke under denne hendelsen. Alle de andre sier: «Det er vel ikke oss, Mester.» De kaller ham Mester, men denne vise er ikke like rask til å tale. Denne har dømt seg selv. Han har en dyp erkjennelse av at det bare er nåden som lar ham sitte ved bordet, og han holder fast med alt han har. Han er ikke stolt av sin egen innsats.

Han er redd for å forlate dekket han har fått i gave. Også han er en forræder, men han tror på det offeret som skal komme. Han vet at blodets utgytelse er hans eneste håp. Han lengter etter å bli kjøpt fri. Han holder fast med alt han har.