Denne nye tingen

Vokser i deg,
Du, vokser i Meg,
En Ånd som stiger,
Lys som skyver ut mørket,
Inni deg.
Kjemikaliene skifter,
Tankeprosesser endres,
Tankesett knuses.
Intenst, men likevel tilbakeholdt …?

Intenst, men likevel tilbakeholdt? Hva er dette som fremdeles henger igjen, denne tilbakeholdenheten? Det er kjernesaken, ikke sant? Er det den biten av kjøtt Du lot bli igjen i meg, Far? Må den bli værende? Vil den alltid være der?

Mitt hjerte (sinn) eksploderer med en lengsel etter å glede seg over en seier som ennå ikke er fullt ut oppnådd. Bør jeg det? Bør jeg glede meg fullt ut mens det ennå gjenstår arbeid å gjøre? Er tilbakeholdenheten smart, klok og ledet av Ånden? Det er en stemme som sier: «Er det ekte; er det virkelig Deg, Far?» Er denne tilbakeholdenheten tvil? Er det visdom? Det føles trygt, men det føles usikkert. Rykk det opp, Far.

Jeg begjærer sann frihet, en dypere frihet. Jeg begjærer den ubetingede friheten til en kriger som knær foran Deg og overgir sitt sverd, eller en jomfru som innser at Du er den eneste sanne Ektemann. Jeg begjærer å være underlagt Deg i alt, sammen med visdommen til ikke å skryte av min egen innsats. Fyll meg med et hjerte som bare vil skryte av Ditt verk i meg. «Han gjorde dette. Se. Se på min pappa. Han skal aldri la deg skade meg.»

Tårer flyter mens jeg skriver dette. Idet pennen min treffer papiret, innser gutten i meg at jeg aldri kunne ha uttalt de ordene om min jordiske far. Hvordan kunne jeg si slike ord om en som skadet, i stedet for å beskytte mitt lille hjerte? Jeg tilgir ham, og jeg trenger at han tilgir meg. Det finnes en stor kjærlighet i dag, men likevel lurer jeg på om tilbakeholdenhetens tentakler fremdeles er igjen.

Nei, Far, disse tilbakeholdenhetene er ikke smarte, kloke, eller ledet av Ånden. Det er på tide å tre over til et nytt sted; inn i noe nytt hvor jeg, for første gang i mitt liv, får personlig bevis på at jeg har en Far som beskytter og ikke skader. Jeg har en pappa som ikke vil kaste meg bort, selv når jeg ikke er verdig kjærlighet. Jeg kan leve et nytt liv uten mer avvisning, bare ren kjærlighet fra kjærlighetens Far, for alltid.

Hva er denne tilbakeholdenheten i meg? Kom, pappa. Kom.

For Han metter den lengtende sjel, og fyller den sultne sjel med det gode. (Salmene 107:9)