Slagg

Min smerte er mitt slagg,
intimt fjernet, så det ikke finnes mer.
Mitt sinne er mitt slagg,
det som en gang verket, er nå et leget sår.

Min stolthet er mitt slagg,
alle disse dager, holdt meg borte fra Ditt ansikt.
Min frykt er mitt slagg,
Du tilførte varme, og kjærlighet erstattet den.

Min usikkerhet er mitt slagg,
Din milde berøring, Din fortærende ild.
Min bitterhet er mitt slagg,
Du siktet meg og fjernet gjørmen.

Aldri har disse vært til stede i Ditt nærvær: smerte, sinne, stolthet, frykt, usikkerhet, bitterhet, og så mye mer. De skal ikke finnes i Ditt kommende rike, et fullkomment rike; et rike innledet av Ditt forvandlede folk – evige prester (Hebreerne 7:17).

En rest av resten,
De få.
De som velger den smale veien,
På den smale veien.
Søkere av slagget innvendig,
Dommere over seg selv,
Voldsomt begjær etter å rykke opp
alt som ikke ligner Deg;
Messias i meg.

Hvem vil komme? Hvem vil tillate at opprykkingen begynner? Hvem vil la lyset slippe inn? Dagene er korte, arbeiderne få (Lukas 10:2). Overfloden som tilbys, mer enn du kan be om eller forestille deg (Efeserne 3:20).

Det finnes en vei. Gi etter. Overgi din vilje og la deg forme etter Hans. Slutt å kjempe; slutt å slå i luften. Overlat kampen til Ham. Du lovpriser; Han kjemper. Du takker; Han bevokter grensene. Du tjener; Han gir befaling til Malakim (Yahwehs tanker plantet inn i samvittigheten).

Gi etter! Slipp alt. Overgi det. Han venter. Dagene er korte.