Dag 112

Midlertidig hjem

Denne andakten er maskinoversatt og kan inneholde feil.

«Hør min bønn, Yahweh, og lytt til mitt rop; vær ikke taus ved min gråt; for jeg er en fremmed hos Deg, en tilreisende, slik alle mine fedre var.» (Salmene 39:12)

Løp. Løp. Løp.
Finn hjem.
Herskapshus venter,
Familie venter,
Hvile fremover,
Evig hvile.

Jeg var ikke ment å bli her.
En tilreisende, underlig, annerledes;
Jeg hører ikke til her.
På gjennomreise,
På vei mot det evige,
Skygger i det forgjengelige.
Fred alltid inni,
Aldri funnet utenfor.
Å se utover er fremmed.
Alltid på vei mot ett mål,
En reisende,
Mange stopp underveis.

En turleder,
Vet at andre vil følge.
Koner og barn følger.
En stifinner,
En navigatør,
Andre følger,
Beslutninger tatt,
Ikke bare for meg.
Smale veier,
Stormfullt vær,
Utholdenhet og tålmodighet,
Retninger sparsomme til tider,
Min GPS, en stille, svak røst,
«Gå hit, gå dit,»
En usynlig veileder, som beveger seg som vinden.
En forløper,
Rette stier ligger foran meg.

En følger,
Blir ledet,
Har planer,
Men underkaster seg veilederen
På et øyeblikks varsel.
Evig hjerte,
Forgjengelig kropp,
Trett, men i stand.
Nært av mat,
Åndens delikatesser,
Trykk på. Trykk på!
Usett, men kjent,
En målstrek fremover.
Beveger seg fremover,
Evig …

© Suffer Well andaktsserie