Den barmhjertige

Men han var barmhjertig; han tilgav deres skyld og ødela dem ikke. Gang på gang holdt han sin vrede tilbake og vakte ikke all sin harme. Han husket at de bare var kjøtt og blod, et vindpust som ikke vender tilbake. (Salmene 78:38)

Det er på grunn av min kjærlighet til deg at jeg sørger over deg. Du skjønner, din vrede springer ut av selvisk begjær, mens min reiser seg av lengsel etter deg. Har jeg ikke sagt at alt jeg har gjort er godt? (1 Mosebok 1:31; Romerne 8:28)

Hver gang du går bort fra min kjærlighetshage, er mitt eneste valg å se på mens mine barn går inn i smerte. Min vrede tennes når du vender ryggen til alle velsignelsene jeg har for deg. Oppdrar jeg forbannede barn?

Å, hvor du trenger å lengte etter å kjenne meg bedre. Mine veier, ulikt dine, er alltid vendt mot det gode. Hvor mange ganger ville du sett på mens et lite barn slo hodet mot en vegg, etter at du hadde forklart henne at det bare ville gjøre vondt?

Hva plager deg mest ved en slik situasjon? Selvsagt er det smerten du ser den lille jenta påføre seg selv. Etter en stund får det deg til å stanse henne mot hennes vilje. Ja, mitt barn, dette er det som tynger meg med mine barn. Den stadige trangen til å legge smerte til det livet jeg har gitt deg. Ja, nå ser du det.

Lydighet mot meg er påkrevd, men bare for at jeg skal kunne velsigne deg mer. Jeg er Abba, Far, og jeg vet bedre enn deg.

Og slik begynner vi vår reise sammen.